prøver å lære meg om livet

hvordan forteller jeg om noe som ikke har skjedd?

jeg er hoven i hele ansiktet når jeg våkner om morgenen
(det skjer stort sett hver dag, leppene mine er enorme)
akkurat nå prøver jeg å gro ut håret mitt igjen
jeg liker at hårsveisen min har blitt rundere og mykere
men jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med sjampo-situasjonen
bakepulver-ordningen funker ganske dårlig

jeg har hatt mye flaks i livet
det gjør at jeg kanskje ikke er så flink
jeg er hvertfall veldig dårlig til å gjøre ting
jeg er dårlig på
det å øve, er noe jeg helst vil ha meg frabedt
(kan det ikke bare bli sånn jeg vil med en gang?)
men jeg klarte meg jo gjennom 10 år med pianotimer
(jeg har glemt nesten alt nå)

kanskje jeg bare skal gå og legge meg



 

 

kanskje jeg skulle skrevet noe

nå er klokka elleve og det er en del ting jeg burde har gjort:

tatt oppvasken
spist og drukket noe
ryddet
lagt meg 

istedet skrev jeg dette innlegget mens jeg tenkte på tingene jeg burde ha gjort. her er et bilde av meg dag 3 på interrail etter at jeg har tatt nattoget til granada.

folk som danser på youtube (og gjør meg dritglad)

de er så jævla rå alle sammen.

en dag i juli

jeg klør for mye på
myggstikkene mine
de er rundt anklene
et av de verste
stedene

leser om barn som blir
drept i
gaza
og fly som blir
skutt ned
295 døde
de skulle bare på ferie
eller hjem
barna skulle bare
leke
på stranden
med steinene
sånn jeg gjorde
i barcelona
alene 

kjære, kan du fortelle meg hva kjærlighet er

hjemme hos mormor

her;
er det hunder som bjeffer etter deg
overalt
så kaldt inne
at man må ha på ullundertøy
og pandagenser
så varmt ute
at man får rosa lår
under svarte bukser 

jeg;
drikker kokosvann
ferskpresset
appelsinjus
guarana (min barndomsbrus)
spiser churros
pao de queijo
og himla masse frukt

hører på mamma
krangle med
mormor
og ler
av at hun
er akkurat sånn som
henne
og jeg
er akkurat sånn som
hun

vi;
setter oss i
bakgården
på jakt etter
sola 

(for å gjøre ansiktene
bløte,

igjen)

mer kvist (balansekunst)



for jeg blir bare så himla glad av å leke med kvist. (all ære til jonas for mesteparten av kvistkunsten, og all filmingen)

sitt stille

sitt stille
du har noe på kinnet
nei vent
jeg tror det falt ned på brystet ditt

snu deg
det er noe på skulderen din
eller 

kanskje var det her
på låret ditt
i knehasen 
langs ankelen 
under foten
din

det er nok best
at jeg sjekker
en gang
til 

en som

jeg sitter og fryser
fryser, og fryser og fryser
og stivner til, sulter

snart, tenker jeg
snart skal jeg bli varm, og mett
og myk

snart blir jeg smidig, som
en perfekt brøddeig 
eller en apekatt

en som løper, og
ikke går
og ihvertfall ikke subber

en som røsker
og ikke bare pirker

en som ikke
mister pusten
på vei til bussen

 

sørlandssommer


kvist-grafitti (en tur i skogen)


siden sist

overlevd alle eksamener og innleveringer, pakket for to måneders sommerferie på en dag, dratt på interrail i tre uker og; vært i barcelona, granada, ronda, marseille, genova, firenze, venezia, verona, berlin og paris, spist masse is, tatt bilder av kaktuser, blitt forsøkt ranet, spist mer is, danset for lite, møtt en brasilianer, en danske, en koreaner, en australier, en amerikaner, en columbianer, en tyrker og noen til, samlet på steiner, kjøpt og skrevet og sendt postkort, vært alene, hatt det fint, hatt det greit, dratt hjem igjen, vært på hovefestivalen og tatt igjen for tapt dansing, vært på hvalsavnfestivalen, vært hjemme, vært på ikkjevelfestivalen, vært på gvarv, vært hjemme.

i berlin kom det ei jente bort til meg og sa hun hadde lest bloggen min da hun gikk på ungdomsskolen, jeg visste ikke helt hva jeg skulle si, så jeg sa bare "ja, den har jag hatt ganske lenge...", og nå har jeg blitt intervjuet av trafo. #kjendisming

snart tenkte jeg at jeg skulle gi denne bloggen en liten overhaling, bli flinkere til å blogge, og fortelle dere om cirka.

gresset i paris

løper runder rundt gressplenen vi ikke får lov til å tråkke på. lengden på gresstråene er nøyaktig 5 cm, men det grå støvet som legger seg rundt for å kvele alle fargene som kommer for nærme er det ingen som gjør noe med. meg og støvet. det kryper opp langs beina mine, fargen på skoene mine er borte for lengst. jeg ser opp på himmelen, lurer på hvor lenge det er til sola står opp (nå). tenker at jeg tar en runde til, også drar jeg hjem. men jeg setter meg ned i stedet, legger meg ned, så håret mitt også blir grått. og hendene, buksene, armene og ryggen. jeg tenker at det er flaks at det ikke er lov til å trø på gresset, for det betyr også at det ikke er hundebæsj i gresset. jeg vil heller være grå, enn å ha hundebæsj i håret, sier jeg høyt. 

prikken over i'en

din tur rundt juletreet, sier jeg.

min tur? min tur, hva mener du med det? det er meninga at vi skal gå sammen rundt juletreet. har du glemt at jula er tida for familie? dessuten kan man ikke gå rundt juletreet alene, det er praktisk talt umulig. eller, med mindre du har et sånt bittelite fise-juletre da. for du er vel klar over at man skal holde rundt juletreet når man går rundt det?

hvorfor det? det gjør man vel bare fordi det er lettere sånn når man går flere sammen, så holder man styr på hverandre. hvis man går alene trenger man vel ikke holde rundt juletreet.

JO! når man går rundt juletreet så skal man jo se på og beundre juletreet, derfor må man gå sidelengs med ansiktet vendt mot treet. det er ganske vanskelig å gå sidelengs, uten å se hvor man går, og i tillegg gå i en sirkel! derfor holder man hender, for da blir man bare dyttet bortover som en vogn i et tog.

det er din tur hvertfall. du kan jo jogge rundt, så slipper du å plage naboene med de stygge løpetightsene dine. 

håh! ta å så hold kjeft om løpetightsene mine! det er ikke min skyld at du ligger i sofaen hele dagen og ikke har kondis til å gå og hente posten en gang. ...og jogge rundt juletreer!? vil du kanskje at jeg skal bli svimmel, falle og rive med meg hele juletreet? 

hahah, ja det hadde faktisk vært kjempegøy. du kunne spydd også, prikken over i'en som jeg liker å si. 

haha, ja, kjempemorsomt.

det er ikke sånn det fungerer

jeg vil se deg i blinde, sier jeg, og begynner å tafse på deg. det er ikke sånn det fungerer, sier du, og tar vekk hendene mine.

litt film

noen klipp fra minneapolis forrige sommer

gjennomsiktige tenner

jeg løper ned på gulvet hver gang solflekken kommer frem. men solflekken er vrang idag, og varer aldri mer enn et par minutter. jeg tror tennene mine er i ferd med å etse vekk. de er så gjennomsiktige på kanten at jeg kan se tunga mi bak dem. også er de gule, himla gule. er det fordi jeg har drukket for mye te? dessuten har jeg minst ett hull, det kan jeg se klart og tydelig. nede til høyre. hullet er faktisk på sida av tanna, er ikke det er rart sted å få hull? dessuten har jeg tannstein. mamma sier det ligger i familien. jeg har ikke vært til tannlegen på lenge. jeg har ikke lyst, hvem har lyst til det? det er ubehagelig og dessuten koster det penger. penger jeg ikke har, eller penger jeg ikke har lyst til å bruke. jeg pusser tennene hver dag, morgen og kveld. greit nok så er jeg kanskje ikke så nøye hver eneste gang jeg pusser, og jeg er ganske dårlig til å bruke tanntråd... men hvorfor har akkurat jeg hull i tennene nesten hver gang jeg drar til tannlegen? broren min sier han ikke pusser tennene hver dag en gang. kanskje annenhver dag. kjæresten min har bare hatt ett hull, og han er heller ikke spesielt flink til å pusse tennene. han pusser dem knapt i ett minutt en gang. (min elektriske tannbørste mener at den anbefalte tiden å pusse tennene er 2 min. men nylig har jeg lest at det skal være 3 min. hvor lang tid skal man egentlig bruke på tannhygiene hver dag? hvis man skal pusse tennene i 3 min, 2 min på tanntråd, 1 min på munnskyll, 2 ganger om dagen??) jeg vil ikke miste tennene mine. jeg har et fint smil. både jeg og andre synes det. jeg tenkte jeg skulle begynne å drikke jus med sugerør da. jeg skal kjøpe sånne søte med prikker og striper på. så blir det kanskje orden i sakene.

trikkepling

å løpe etter trikken
er aldri sånn du vil
det skal være

snart snubler du
i trikkeskinnene

også erter trikken deg
med et
pling 

klatretur

jeg klatrer
raskt og smidig
opp langs husveggen
som en apekatt

jeg kjenner det
i armene
i beina

jeg er egentlig ikke sterk nok
til dette
men likevel
liten nok
til å bære meg selv 

å stupe kråke i grøftekanten

jeg stuper kråke på asfalten
for å kjenne småsteinene
mot hodebunnen
det er fortsatt så tidlig på året
at asfalten er kald mot hendene mine

jeg ligger litt til
venter på å bli påkjørt
men det er ingen som er
ute og kjører nå 

kanskje finner vi hverandre
i grøfta?
kavende, kravlende, svømmende
i gjørma og støvet og søppelet
og hestehovene

når det er biler på veien
holder jeg nesten alltid
pusten
når jeg går over veien
med hjertet i halsen

eller var det på ermet? 

 

hvilken dag er det

jeg holder pusten
jeg danser barføtt gjennom gangene
blir skitten på fotsålene
men det bryr meg ikke
sagger litt, og henger ut med
rumpesprekken min

jeg har ikke spist frokost
enda
det er egentlig lunsjtid nå


er brunch en blanding av lunsj og frokost
eller bare en måltid som befinner seg
mellom lunsj og
frokost? 

tråd

jeg prøver å holde meg fast
i trådene jeg har hengt opp for meg selv
men jeg fomler for mye

og sytråd kan vel ikke holde oppe
et menneske? 

24.02.2014

idag hadde jeg tenkt å skrive masse. eller, ikke nødvendigsvis masse, men skrive noe bra. fordi jeg er sliten, og fordi jeg er alene hjemme. jeg tenkte det var perfekte forhold, NÅ SKJER DET, tenkte jeg, eller nei, ikke i store bokstaver egentlig. jeg bare kjente etter og tenkte at kanskje jeg skulle skrive litt ikveld. rive meg fra hverandre og blø litt på papiret (skjermen), elske med ordene, smøre de på huden min, og la de trekke inn. ja, du vet. og jeg kjenner at jeg kanskje kunne gjort det. men jeg tror kanskje jeg skal legge meg istedet. sånn at jeg kan stå opp tidlig imorgen.

 

sleeping with you



kyss

gjesp

eller ikke. sto opp halv åtte idag og rulla ut rundstykker jeg hadde satt til kaldheving før jeg la meg, skrudde på ovnen og lot de heve mens jeg kledde på meg og pusset tennene. de skulle heve i 40 minutter så jeg tok likesågodt oppvasken også. fikk mata min stakkars prolaps-rammede kjæreste, og kom meg på skolen slik at jeg ville ha rukket den forelesningen klokka kvart over ti hvis den ikke hadde vært avlyst. to timer ekstra til å jobbe på, før jeg må møte med gruppa mi der vi skal diskutere party-disko-lampa vår (heh). ville bare si at jeg endelig klarer å stå opp før åtte igjen, og det føles skikkelig deilig.

alenehelg




tilbringer helgen alene, men det er helt greit det óg. hva med deg?

helt ok å være sliten

ting som gjør dagen bedre når man kommer hjem fra skolen klokka halv ti på kvelden:
rester fra gårsdagens middag
fryste blåbær til 6 kr som man kan lage syltetøy av
at man gadd å bake brød på søndag, sånn at man kan spise en skive med nybakt brød med peanutbutterjellytime på (ja, men det varme blåbærsyltetøyet som man nettopp lagde)
en mummikopp med varm soyamelk 
at man hentet en fremkalt film på lørdag og nesten alle bildene er skikkelig fine
senga er rett der 




to ganger to


lenestolen

her i huset legger vi oss på gulvet når vi er slitne, ruller rundt på teppegulvet som en annen baby. egentlig er det litt ekkelt. eller det var det da vi ikke hadde støvsugd teppet på jegvetikkehvorlenge. men nå er det bare en uke siden jeg støvsugde det. nå ligger jeg ikke på teppet da, jeg sitter i lenestolen. her har jeg sittet i over fire timer nå. uten å reise meg tror jeg. det er ikke bra for kroppen, helst skal man opp og gå litt hver 50ende minutt ellernosånt. men jeg bare sitter her jeg. jeg var ute og danset igår, så da er det kanskje lov å sitte stille i 4 timer i strekk? (egentlig ikke, sier ryggen, nakken og skuldrene mine). jaja, sier jeg. (og jeg er støl i rumpa). jeg har som vanlig dritmasse å gjøre på skolen for tida. jeg vet ikke om jeg liker måten vi jobber med ting, om jeg liker å sitte å tegne hvordan noe skal se ut, uten at jeg vet hvordan det lages eller fungerer. eller nå lærer vi litt hvordan ting lages, men da synes jeg plutselig det blir så vanskelig å forholde seg til, fordi det er så komplisert hvordan ting lages. så drømmer jeg om å ha mitt eget litt verksted hvor jeg lager håndlagde møbler, eller ryggsekker, eller klær, eller keramikk. men så sliter jeg med å finne ut av hva jeg synes er nyttig. nyttig for verden altså. hva jeg kan akseptere å vie livet mitt til som også vil gjøre verden et bedre sted. jeg er all over the place, går i ring rundt megselv. sitter i lenestolen i 5 timer og bare drømmer og drømmer og drømmer uten å gjøre noe som helst. men nå er klokka over midnatt, så da må jeg legge meg, for jeg tenkte jeg skulle stå opp tidlig imorgen og få gjort noe.

noe

Jeg drømmer om å begynne å skrive igjen, så da er det vel bare å begynne. Det er ikke så farlig hva det er, hva det blir. Kanskje jeg bare øver meg på å taste på tastaturet. Det er nyttig det også. Aller mest handler det om å lære seg å holde på konsentrasjonen kanskje. Det er på tide å ta tilbake hodet. Hente det tilbake fra den svevende skyen. Dra den inn med lasso. Det som må til. Kanskje jeg får til å begynne å lese bøker igjen da. Kanskje maten smaker bedre og smilene blir bredere, ikke nødvendigvis hvitere, men det er ikke så farlig. Men jeg må bli flinkere til å ta vare på tennene mine. Bruke tanntråd og bruke den elektriske tannbørsten. Heldigvis er jeg flink til å følge tidsbegrensningen når jeg bruker den elektriske tannbørsten. To minutter, anbefalt tannpuss-tid. Jeg er fortsatt ikke konsentrert nok. Venter på å få tilbakemelding. Trenger konstant å bli kalt flink. Som om jeg er en mobil som trenger å bli ladet. En tyggegummi automat som må bli fylt på. At jeg synes jeg er flink er liksom ikke godt nok før noen andre også synes det. Jeg klarer ikke fylle på meg selv, er ikke selv-oppladbar. Det er vel ingen fullt og helt, men det er viktig å vite at man ikke er en mobiltelefon eller en tyggegummi automat. 

Men jeg har ikke funnet ut hva jeg er flink til ennå. Eller, jeg er litt flink til mange forskjellige ting. Men jeg har ikke funnet en ting som jeg er superflink til, som jeg er superglad i å gjøre. Og jeg begynner vel å skjønne at de aller, aller fleste her i verden ikke gjør det heller. Men selv om det er helt greit for dem, er det ikke helt greit for meg, hvert fall ikke ennå. Har blitt fylt opp med for mange drømmer til å gi slipp. Gi slipp på eventyr, kribling i fingertuppene, og skrik i brystet. Nå er jeg 21. En-og-tyve. Det er mange år for en jente (dame) som ikke en gang har hatt en jobb før. Det er så ofte jeg føler meg ubrukelig. Jeg er så utrolig ustø, vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Så ser jeg 16 år gamle jenter være langt foran meg. Mens jeg blir eldre og eldre, uten å få til noe som helst. Jeg vet ikke hva jeg mener med langt foran, jeg bare vet at da jeg var 16 følte jeg at jeg var på vei et sted, at jeg ikke visste hvor, men at det lå så mange eventyr foran meg. Nå føler jeg at jeg har lagt meg selv igjen langt nede på stien, mens alle andre løper forbi meg.

Hvordan slutte å føle seg ubrukelig:

ikke tenk på det, tenk på noe annet, som hva du skal spise til middag i dag, at du er kald på føttene men ikke på magen, at snøen lager mange nyanser av grått, at det er deilig å ta seg selv i ansiktet med varme hender når man er kald i ansiktet eller omvendt

gjør noe, hva som helst, reis deg opp og gå på do siden du har vært tissetrengt i 40 min men ikke giddet å reise deg fra sofaen, ta oppvasken, brett noen klær og legg i skapet, rydd skrivebordet på dataen, sett på musikk og dans litt.

-

fant dette i et dokument på dataen min, jeg husker ikke når jeg skrev det, men jeg er 22 nå, så det må være en stund siden. tenkte kanskje andre ville ha nytte av å lese det, jeg likte hvertfall godt å lese det på nytt nå.

notat


jeg har mistet tellinga, på alt, stort sett. jeg har så mye å gjøre at jeg spinner rundt megselv flere ganger daglig. eller sitter og prokrastinerer fordi jeg ikke klarer å velge hva jeg skal gjøre. neida. joda. kanskje det er bare meg som lar meg overvelde. jeg savner å skrive og ta bilder. men nå skal jeg gjøre litt fysikkøving. snakkes. (det er bare det at jeg har lyst til å gjøre så mange ting på en gang - hele tiden. også blir det kanskje til at jeg gjør alt litt halvveis, eller ingenting helt ordentlig. jeg burde kanskje bli presset til å bare fokusere på en ting av gangen. fint jeg går på et studie der vi gjør litt av hvert da. heh.)

fredagshei





hei, jeg lager moussaka for første gang, det er litt tidkrevende så da kan man underholde seg med å ta webcam-bilder av seg selv. her er muuto pepperkverna jeg fikk til jul! hihi. jeg tror moussakaen blir ganske digg og vellykket. (kjøttsausen smaker hvertfall godt) håper dere har en fin fredag!

helium

jeg utvider meg, ekspanderer, strekkes ut
til jeg blir tynnere enn plastfolie
blir lettere enn luft

(du hadde fått pipestemme
om du slukte meg nå)

jeg spenner meg fra
bredde til bredde
åpner meg
lukker meg

følger bølgene i
luftstrømmen

mens jeg 
blir til 

(ingenting)

kalde føtter (magasin!)




hei, jeg ville bare si at magasinet er ferdig!!! bilder, tekster, og en tegning fra 6 fine bidragsytere, 7 ark 120g papir, 28 sider, håndsydd, bare fordi jeg ville lage noe fint. 50 kr + porto! OG så vil jeg si at jeg har veldigveldig lyst til å fortsette å lage magasin, denne gangen litt større; litt flere sider, litt flere bidragsytere, litt mer innhold, og litt større opplag. jeg vet ikke hva det skal hete, eller hva det skal være ennå. men jeg vil gjerne lage noe som har mulighet for å vokse, bli noe mer enn en en-gangs-greie. som skrevet som vet jeg ikke so mye ennå, annet enn at jeg vil at magasinet skal være mer som én fortelling, eller en bok, eller en kunstutstilling, enn et tradisjonelt magasin. noe som tar deg med på en reise, som bygger deg opp, bryter deg ned, og bygger deg opp igjen, og litt mindre som en samling av synspunkt angående et spesielt tema. uansett, hvis du vil være med på reisen (haha, ja, kleint, jeg vet, prøve å være litt selger her da) enten å være med å utvikle magasinet, eller som bidragsyter av noe slag (om du så skriver, tar bilder, tegner, har masse bra oppskrifter på lur, eller gjør andre ting), så send mail til: ming.unn@gmail.com (og selvfølgelig om du bare vil bestille et eksemplar av kalde føtter)

Les mer i arkivet » September 2014 » August 2014 » Juli 2014
hits