
Ole Torjus og Søren (aKa Himstregims) møttes høsten 2009 på en musikkfolkehøyskole i Danmark. Idag bor de begge i Bergen og har nylig startet labelet unn records, som også nettopp har gitt ut albumet «Split».
Det tok en stund før Søren og jeg fant ut av at vi har så mye til felles som vi har, men det viste seg etterhvert at vi delte mange tanker og gleder ved musikk som vi kanskje ikke gjorde med så mange andre vi kjente. Særlig delte vi interessen for elektronisk musikk, gjerne musikk laget med datamaskiner og små dipedutter, og viste hverandre musikk vi likte eller hadde laget for å få litt feedback og kanskje ett varmt ord eller hundre, helst timeslange diskusjoner.
Ofte er jeg gået hjem sent om aftenen efter et besøg hos Ole Torjus med en følelse af mere sammenhæng i tanker og idéer. Vi diskuterede frem og tilbage hvor vidt der eksisterede et sådan musikmiljø i Bergen som vi er ude efter ? og efter nogle måneders grublen fandt vi vel så småt ud af at vi havde lyst til at starte et sådant miljø op selv. Det må selvfølgelig starte i det helt små ? os to ? og nu bruger vi al den tid vi har tilovers på at lede efter ligesindede folk. Jeg har over det sidste års tid blevet mere og mere bevidst på at jeg har lyst til at starte noget op selv ? iværksætte noget ? få i gang interessante projekter med andre.
Det siger jeg fordi at jeg tænker at unn records skal vokse med tiden og komme til at blive et bredt begreb for mange forskellige ting. Måske et fysisk koncertsted med lille café, pladebutik, workshops, undervisning. Måske ligefrem et lille minibageri. Jeg har lyst til at leve af det jeg kan lide at gøre ? ikke at vaske gulve. Og det bliver musik, koncerter, mennesker, kunst, mad og videreformidling af inspiration og kundskab. Et åben-sindet miljø hvor alt deles frit. Nu er vi bare på nettet og på gaderne, men hvordan rammerne skal blive fremover må tiden og menneskerne vise.
Unn records er et lite plateselskap, label og fellesskap. Det er litt vanskelig å beskrive det med ett ord, å kun si at vi er et plateselskap tror jeg kan gi ett feil bilde. Det er viktig å presisere at vi ikke sitter på en eneste krone eller andre ressurser mer enn det noen andre har. Når vi vil nå ut til nye musikere handler det ikke om at vi har øremerkede summer vi vil bruke til å ?hjelpe? dem med, men at vi tror på at det er bedre dersom vi som ikke har så mye ressurser går sammen for å hjelpe hverandre, istedenfor å snu oss til den litt håpløse og ødelagte musikkbransjen.
Tanken bak unn records er å lage, promotere, gjerne fremføre og spre elektronisk musikk (bl.a.) på en litt mer intim, menneskelig og levende måte. Vi mener at musikk handler om mennesker, og vi ønsker å finne nye måter å kunne overleve som musiker (men i første omgang handler det mer om musikken enn om å kunne tjene noen kroner på det).
Split er en samling låter som vi begge lagde i den første tiden da vi flyttet til Bergen; ikke helt kjente så mange og hadde mye tid til å lage musikk. På soverommet, i stua, på bussen, på toget, hos hverandre eller hvor som helst. Det er vanskelig å beskrive musikk, men for å prøve meg vil jeg si at det er noe litt down-tempo, melodisk DIY elektronisk og sample-basert musikk. Rare beats, fine melodier og mye små detaljer.
Musik er for mig egentlig bare en voksen måde at lege på, og en slags tilbagesøgen mod barndommen. Alt for mange mennesker i dag holder op med at lege når de bliver voksne og tænker mere på at tjene penge, gøre karriere og realisere sig selv. Alle stykker legetøj på den auditive legeplads fascinerer mig meget og jeg blander dem på kryds og tværs. Det vanskelige i legens hast er oftest at holde et mere kritisk og udefra-synsk overblik over processen og hvor det fører hen. Det er noget jeg øver mig på.
Mange snakker om å bli inspirert av alt mulig, som opplevelser i hverdagen, samtaler, nye mennesker og ting som skjer, men jeg tror ikke jeg fungerer på samme måten. Mitt forhold til inspirasjon er litt mindre romantisk enn mange andres. Jeg blir inspirert av lyder og klanger, det kan være hva som helst, en liten knirkelyd eller hvordan vokalen er skrudd til. Jeg tror mer på kreativitet enn på følelsesmessige uttrykk igjennom musikk som bare kommer helt naturlig og av seg selv, fordi man er menneske. Jeg liker å tenke at jeg kan sette meg ned når som helst og bestemme meg for at jeg skal finne noe og jobbe med, også gjør jeg det. Finner noen små melodier å jobbe ut ifra, en akkord eller bare en lyd jeg syns høres fin ut, snur og vender på det og prøver ut forskjellige ting hele tiden, det er veldig mye som å snakke med seg selv, reagere på det man nettopp har gjort.
Vi er også litt lei av å svare på spørsmålet ?hva slags musikk lager dere?? med ett litt ampert ?uhm.. elektronisk musikk, tror jeg?. Vi føler bare at det er ett litt vidt begrep som har noen assosiasjoner som vi ikke helt føler oss hjemme med. At man fort tenker DUNKDUNK, fest, dansing og «alt det der», mens vi heller vil prøve å få frem en side av elektronisk musikk som muligens identifiserer seg mer med intimkonserter i stua og akustisk musikk-kultur. Ikke det at all musikken vår passer perfekt på intimstuekonserter og ikke kunne blitt brukt som dansemusikk, altså. Men den er som oftest laget i stuer da, i alle fall. Eller på soverom, men sengen min blir ødelagt hvis jeg danser på den.
I utgangspunktet er vi bare to gutter med en masse ideer, instrumenter og laptops. Forresten kommer det helt sikkert, eller forhåpentligvis, til å komme annet enn bare elektronisk musikk fra unn records, da vi begge har interesser for så mye mer enn det. Dersom du kjenner deg igjen i den litt vage ideen vi prøver å kommunisere (både igjennom denne teksten og musikken vår) og kunne tenke deg å samarbeide om å gjøre noe litt større enn oss selv, med musikken din eller vår, under paraplyen unn records (eller din egen paraply), så håper vi at du sender oss en mail!
Skrevet av Ole Torjus Hofvind & Søren Andreasen, redigert av yours truly.
unnrecords@gmail.com
www.unnrecords.bandcamp.com
http://soundcloud.com/unn-records
fra magasinet mitt april 2011